Filosofisk samtale For å laste ned word-filen, klikk her Den gode samtalen I samfunnet vårt fortrenges ofte gode samtalepraksiser til fordel for mer konkurransepreget debatt. Samtalene bærer preg av interessekonflikter, og det er lite forsøk på å finne frem til gode løsninger i fellesskap. Den filosofiske samtalen representerer et alternativ til dette. Den har som formål å gi trening i å delta i gode, undersøkende dialoger. Når vi samtaler filosofisk setter vi våre egne umiddelbare interesser til side for å kunne oppnå et edlere mål, nemlig ny erkjennelse. I fellesskap lar vi her spørsmålene og undringen få forrang fremfor svarene, meningene og fordommene. Når vi i samtalen vender oss mot de mer grunnleggende spørsmålene i livet, gir vi også våre holdninger og valg et bedre fundament, og vi vil være bedre istand til å leve og handle på en god og hensiktsmessig måte. Filosofiske samtaler burde derfor være godt egnet til å fremme en fredskultur, noe erfaringer med slike samtaler over tid synes å bekrefte. Samtalene kjennetegnes ved gjensidig nysgjerrighet, respekt og lytting, samt at deltagerne forholder seg saklig til det de andre sier. Erfaringen viser at holdningene som her oppøves har en tendens til å smitte over på det sosiale fellesskapet deltagerne har seg imellom også utenfor samtalesituasjonen. Det vurderes nå å innføre filosofi som eget fag i grunnskolen. I Stortingsmelding nr. 30 om grunnopplæringen, «Kultur for læring», leser vi at «Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi. Dette vil kunne styrke elevenes forutsetninger for arbeid med fag i skolen og vil være en god forberedelse for fremtidig virke i samfunns- og arbeidsliv. Filosofi vil gi elevene perspektiver på grunnlaget for de andre fagene, både gjennom å vise hvordan fagenes problemstillinger historisk har vokst frem, og hvordan problemstillingene systematisk kan drøftes.» Samtaleleder I en filosofisk samtale hjelper en samtaleleder deltagerne til å forløse tanker og innsikter hos hverandre. Samtalelederen dømmer ikke innspill: den nærmere undersøkelsen vil vise om innspillet kan gis en god begrunnelse og derved opprettholdes. En filosofisk samtale stiller derfor krav både til samtaleleder (kursholder/lærer) og deltager (kursdeltager/elev) idet samtalen forutsetter en tillit til fellesskapets vurderingsevne. Her er det fornuften som skal komme til orde, våre for-dommer legger vi til side, for bare da kan vi ha håp om å lære noe nytt. På den ene side må derfor provoserende tanker og påstander kunne fremmes uten at samtaleleder straks griper inn som sensurinstans. På den annen side forventer vi av deltagerne at de begrunner sine synspunkter og er villig til å gå i dialog om dem. De filosofiske spørsmålene Filosofiske samtaler kan ta utgangspunkt i nær sagt hva det skal være: en påstand, et kunstverk, et dikt, en avisreportasje, en pussig kommentar eller en naturobservasjon. I dette kurset tar vi utgangspunkt i tekster som omhandler de forskjellige temaene dere skal igjennom. Under de forskjellige modulene i dette kurset vil du finne forslag til spørsmål som kan brukes i filosofiske samtaler. Disse spørsmålene kan være en hjelp for den som skal lede en filosofisk samtale i en gruppe. Det er en fordel om du selv arbeider med spørsmålene på forhånd og tenker over dem, og kanskje også finner andre spørsmål og temaer du opplever som relevante i forhold til utgabgstemaet. Enda bedre er det om du diskuterer spørsmålene med lærerkollegaer eller andre voksne – eller med barn! Slik har du tematikkene friskt i minne når du skal innlede til samtale. Gjennomføring
Du finner mer utdypende materiale om filosofisk samtale med barn på nettsidene til Barne- og ungdomsfilosofene: www.buf.no |