Mobiltelefoner, nye kommunikasjonsformer og mobbing
For å laste ned word-filen, klikk her
Introduksjonstekst
Mobiltelefonen er blitt en integrert del av livet hos både voksne og unge. For ungdom er det nå helt avgjørende å ha en mobiltelefon om de vil delta i de sosiale nettverkene blant unge. Dersom man ikke kan nås på mobil får man ikke høre om hva som skjer. SMS-kommunikasjon er blitt et sosialt lim. Ungdommer blir derfor nødt til å forholde seg til en verden med mobiltelefoner.
Samtidig hører vi stadig historier om at mobiltelefonen også blir en trussel. Ungdom opplever at de blir utsatt for SMS-sjikane, de er redde for å bli fotografert i dusjen av mobiltelefoner med kamera, de opplever å bli mer utsatt for ran fordi de bærer verdifulle mobiltelefoner, osv. Også den sosiale integreringen endres. Man stikker ikke lenger innom for å spørre om man skal være med ut, man sender heller en melding.
Tidligere var guttene de mest aktive mobberne. Mobiltelefonen har endret dette. Ifølge senere undersøkelser bruker nå særlig jenter sms-meldinger til oftere, mer utilslørt og grovere mobbing enn de tidligere har hatt anledning til. Undersøkelser viser at «mobiltelefoner blant skoleungdom har økt den totale mobbefrekvensen og blitt et stort samfunnsproblem.» Når man ikke må stå ansikt til ansikt med det mennesket man ønsker å skade, blir terskelen for hvor langt man klarer å gå mye lavere. Noe som gjør slik mobbing ekstra ille er at den kan nå en til alle døgnets tider; man kan aldri stenge døren og trekke seg tilbake til en frisone. Selv om natten er mobilen på.
Avsenderen(e) kan også være anonym, noe som gjør at offeret ikke har mulighet til å ta igjen.
Situasjonen påkaller mange spørsmål. Hvorfor klarer ikke ungdommene å slå av mobiltelefonen når den tydeligvis er så plagsom? Og hvordan forholder ungdommene seg til mobiltelefonen og deres bruk (avhengighet?) av den? Hva tenker de rundt de nye mulighetene, og særlig rundt truslene, som mobiltelefonen gir? Hva slags refleksjoner og ønsker har ungdom særlig knyttet til bruk av mobiltelefon i skolen? Hvordan kan mobilhverdagen legges opp til felles nytte og hygge, men uten potensialet for utrygghet og sosial vold?
-----------------------------
Barne- og ungdomsfilosofene ANS gjennomfører høsten 2004 filosamtaler om mobiltelefon og mobbing ved tilsammen 10 ungdomsskoler på Østlandet. Det vil bli lenket til sluttrapport her.
Temaøvelse: Kommunikasjon og konflikthåndtering
Til tilrettelegger:
Denne øvelsen retter fokus mot mobbing, kommunikasjon og konflikthåndtering. Oppgaven tar utgangspunkt i en tekstmelding som er blitt sendt. Skriv innholdet i tekstmeldingen opp på tavlen.
Innholdet i tekstmeldingen:
«ska’ banke deg»
Deltagerne skal, med utgangspunkt i konflikttrappen som deles ut på ark, forfatte forhistorien til tekstmeldingen.
Forhistorien bør beskrive:
- Årsaken til konflikten
- På hvilket nivå i konflikttrappen tekstmeldingen blir sendt
- Hvem som er sender og mottager
La deltagerne jobbe i par med historien (eller evt. individuelt dersom kurset har få deltagere). Det bør ta ca. 15 minutter å utarbeide denne historien. Be så deltagerne presentere sine historier i plenum (ca. 30 min. på presentasjon og videre diskusjon).
Diskuter:
- Hvilke årsaker til konflikt belyser deltagernes historier? Såret stolthet, sjalusi, misunnelse eller liknende?
- Hva er det senderen av meldingen forsøker å gi uttrykk for?
- Hva om det er en melding fra kjæresten? Forandrer meldingen seg om man setter inn en smiley på slutten?
- I plenum, skisser hvordan konflikten kunne ha vært løst på en mer konstruktiv måte, også dette med utgangspunkt i konflikttrappen.
Konflikttrappen
- Uoverensstemmelse rundt en ressurs. Vi vil ikke det samme. Martin og Ida vil begge ha klasseballen i frikvarteret. Ida vil sparke fotball, mens Martin vil spille basket.
- Personliggjørelse av problemet. Det er den andres skyld, den andre er dum, den andre er problemet istedenfor saken: «du har alltid ballen, det er dårlig gjort!»
- Saken blåser seg opp. Flere problemer dukker opp og gamle hentes fram: «Du bestemmer alltid hva ballen skal brukes til, selv om mange i klassen har lyst til noe annet.» «Dere har alltid de beste plassene når vi ser på film.»
- De døves dialog. Hver part grupperer seg om og med sine egne, søker forbundsfeller, snakker om istedenfor med hverandre og kommuniserer gjennom handling: Vender ryggen til, tøffer seg ved å dytte bort en sykkel eller ødelegge ballen.
- Fiendebilder. Motparten er grusom. Nå ser partene bare det siste som skjedde: sykkelen som er veltet og den ødelagte ballen. Det opprinnelige bildet er glemt eller forvrengt.
- Åpen fiendtlighet. Målet blir å skade motparten. Om noen i gruppen prøver å dempe eller nyansere saken, bli de sett på som forrædere.
- Fysisk atskillelse. Det er ikke plass til oss begge: læreren kommer og fjerner dem fra hverandre, det blir kanskje snakk om å bytte klasse. Muligens griper partene til fysisk vold. Er konflikten mellom større grupper av mennesker eller nasjoner kan krig oppstå.
Filosofiske spørsmål
- Telefon og internett er tidsbesparende. Samtidig har aldri menneskene hatt en mer stresset hverdag enn nå. Hvordan kan man bli mer stresset av å ha tidsbesparende ting? Eller er det andre faktorer som spiller inn?
Blir menneskene fredeligere når de ikke har så mange tidsbesparende apparater?
- Har vi mer kontroll når vi har mobiltelefon og kan holde oss orientert om «hva som skjer»? Eller er det «hva som skjer» som da får mer kontroll over oss? Og omvendt: har foreldre bedre kontroll på hva barna deres driver med når de kan ringe dem på mobiltelefonen? Eller er det barna som får større spillerom utenfor foreldrenes kontroll?
- Lag en liste over hva vi kan bruke mobiltelefoner til. Sortér bruksområdene innen kategoriene: «kommunikasjon», «informasjon» og «underholdning» (du kan gjerne finne andre kategorier). Er alle kategoriene like viktige? Er alle bruksområdene like fordelaktige? Kan noen av fordelene ved mobiltelefonen samtidig by på utfordringer, eller ha direkte negative sideeffekter?
- Sammenlign våre forskjellige former for kommunikasjon: å møtes ansikt til ansikt, snakke sammen på telefon og sende meldinger (SMS eller chat). Hva er forskjellen mellom dem?
Snakker vi sammen på samme måte i disse tre forskjellige situasjonene? I tilfelle: på hvilken måte? Og hvorfor gjør vi det? Tror du vår muntlige kommunikasjon blir påvirket av at vi kommuniserer mye via telefon og internett? I tilfelle: på hvilken måte?
- Er det lettere å f.eks. betro seg når man ikke ser hverandre? I tilfelle ja; hvorfor det? Hvilke andre ting er lettere å gjøre i en tekstmelding:
- flørte?
- mobbe?
- slå opp?
- kritisere?
- rose?
- si at du er glad i noen?
Er det noen ting vi ikke bør meddele via en tekstmelding? Krever det større mot å si noe ansikt til ansikt enn å sende en melding, og er det slik at de som mobber via tekstmeldinger er mer feige enn de som mobber ansikt til ansikt? I tilfelle: er de som mobber ansikt til ansikt modige?
- Undersøkelser viser at det er blitt mer og grovere mobbing etter at vi begynte å bruke mobiltelefoner, spesielt blant jenter. Hva tror du kan være årsaken til dette?
- Hvordan vil du definere ordet «mobbing»? Er mobbing en form for «krig»? I tilfelle: hva er likheten/ulikheten mellom en soldat og en som mobber?
- Hvilke «våpen» kan en som mobber benytte seg av? Kan en mobiltelefon brukes som et slikt «våpen»? Et våpen kan drepe; en pistol avfyrer dødelige kuler. Men om vi sammenligner en mobiltelefon med en pistol: hva er mobiltelefonens «kuler»? Og hva er det disse kulene dreper? Pistolens kuler dreper, men finnes det «kuler» som gir liv?
- Må enhver form for mobbing innebære aktivitet, eller kan det å bli holdt utenfor ved f.eks. ikke å bli sendt meldinger til også være en slags mobbing?
- Når det er krig i et land snakker vi gjerne om krigssoner, dvs. områder der det forekommer skyting. Andre steder lever folk mer eller mindre normalt, selv mens krigen pågår. Finnes det slike steder/tidspunkter som kan være en frisone for den som blir mobbet fysisk/verbalt/gjennom tekstmeldinger? Er det viktig for et menneske å ha mulighet for å være alene?
- Hvorfor kan det være så vanskelig å slå av mobiltelefonen selv når man bare mottar vonde tekstmeldinger?
- Hva kan vi egentlig vite om mennesker vi blir kjent med gjennom tekstmeldinger eller på nettet? Fordrer de nye mediene en større grad av tillit til mennesker? I tilfelle ja: er dette berettiget, er det større grunn til å ha tillit til mennesker idag enn det har vært tidligere?
|